Har du noen gang lurt på hvorfor noen akkorder høres så bra ut sammen?
Eller hvordan noen gitarister vet akkurat hvilken tone de skal spille?
Svaret er musikkteori.
Vent, vent, vent… ikke la deg skremme av ordet musikkteori. Du trenger ikke være komponist for å dra nytte av det.
Musikkteori handler om å forstå musikk. Det handler om å forstå det du allerede spiller. Å bruke denne kunnskapen til å lage mer musikk, lettere, og med bedre forståelse.
Og, ja – det beste er å lære litt og litt teori samtidig som du utvikler deg på gitar.
Innhold
- Hva er musikkteori – og hvorfor er det nyttig for gitarister?
- Grunnleggende byggesteiner – teori i gitarform
- Hvordan bruke teori i praksis
- Veien videre
Hva er musikkteori – og hvorfor er det nyttig for gitarister?
Musikkteori er læren om hvordan musikk fungerer. Om hvordan toner, akkorder, melodi, rytme og harmoni henger sammen.
For gitarister betyr det å forstå hvilke akkorder som fungerer, hvordan skalaer bygges, og hvordan alt passer sammen på gripebrettet.
Mange gitarister lærer sanger og soloer ved å kopiere andre.
Det er en super start. Man lærer å spille musikk.
Men når man begynner å forstå teorien bak går det opp et lys for en. Det åpner seg flere muligheter, og man får mer frihet.
Frihet til å:
- improvisere
- lage egne låter
- og skjønne hva som skjer når man spiller.
På tross av hva man skulle tro gjør teori gjør deg mer kreativ. Ikke mer begrenset.
Grunnleggende byggesteiner – teori i gitarform
La oss ta de viktigste begrepene du bør kjenne til. Hele tiden koblet til gitaren.
Her tar vi for oss noen grunnleggende begreper:
- Toner
- Intervaller
- Skalaer
- Akkorder
- Tonearter og akkordprogressjoner
1. Toner
Alt i musikk starter med toner. Tonene er byggesteinene til all musikk.
En tone er en lyd som vibrerer på en bestemt frekvens. Denne frekvensen bestemmer tonehøyden til tonen. Frekvensen måles i Hz. Det gir et mål på antall vibrasjoner per sekund.
Hver tone har en unik tonehøyde. Tonehøyden avgjør om vi opplever tonen som lys eller mørk.
Det musikalske alfabetet
Innen musikken så omtaler vi tonene med en bokstav fra alfabetet. Vi har 7 stamtoner. Disse stamtonene har benevnelsen:
A – B – C – D – E – F – G
Etter G så kommer A igjen, men da som en A med høyere tonehøyde.
12 toner
I vestlig musikk har vi 12 toner. Vi må altså legge til fem toner til de sju stamtonene for å få 12 toner.
Vi får da:
A – A# – B – C – C# – D – D# – E – F – F# – G – G#
Etter G# så kommer A igjen.
Legg merke til at det kun er et halvtonetrinn mellom stamtonene B – C og E – F.
Vi kan også bruke en annen benevning for disse halvtonene: A – B♭ – B – C – D♭ – D – E♭ – E – F – G♭ – G – A♭
A# og B♭ er altså den samme tonen, bare med annerledes benevning. # betyr en halvtone opp, her opp fra A til A#, mens ♭ betyr en halvtone ned fra forrige tone, altså ned fra B til B♭. Tilsvarende er det for de andre tonene benevnt med # og ♭.
Kromatisk skala
Definisjonen på en kromatisk skala er en skala med halvtonetrinn som inneholder alle de tolv tonene. Våre 12 toner er derfor en kromatisk skala, med en avstand på et halvtonetrinn mellom seg.
Mer om skalaer under avsnittet om skalaer.
På gitaren gjentar disse 12 tonene seg over gripebrettet. Og vi vet det er et halvtonetrinn mellom dem.
Hvis vi tar for oss den 6. strengen på gitaren – den tykke E-strengen – så har vi følgende toner:
- Åpen streng – E
- 1. bånd – F
- 2. bånd – F#
- 3. bånd – G
- 4. bånd – G#
- 5. bånd – A
- 6. bånd – A#
- 7. bånd – B
- 8. bånd – C
- 9. bånd – C#
- 10. bånd – D
- 11. bånd – D#
- 12. bånd – E
I 12. bånd kommer altså tonen E igjen, samme tone som når strengen spilles åpen. Bare en oktav høyere.
Men vi har jo bare 12. toner, og det er flere enn 12 bånd på gitaren.
Så etter 12. bånd begynner tonerekkefølgen igjen. I 13. bånd får vi F, i 14. bånd får vi F#, i 15. bånd får vi G, osv.
Les gjerne mer om toner på gitar.
Lær først tonene på E- og A-strengen. Disse er ankerpunktet for å finne akkorder og skalaer over hele gitaren.
2. Intervaller – avstanden mellom toner
Et intervall er avstanden mellom to toner.
Eller strengt tatt, et intervall er avstanden i tonehøyde mellom to toner. Altså forholdet mellom vibrasjonsfrekvensene av to toner.
Intervaller er byggesteinene i akkorder, skalaer og melodier.
Det er to måter å spille intervaller:
- Harmonisk – samtidig
- Melodisk – etter hverandre
Et harmonisk intervall er når to toner spilles samtidig. (Som i akkorder.)
Et melodisk intervall er når to toner spilles etter hverandre. (Som i en melodi.)
Som du kan se så er musikk laget av intervaller.
Navngiving av intervaller
Vi navngir intervaller etter hvor mange trinn en tone er fra grunntonen i en diatonisk skala (en skala bygd opp av 7 toner, som består av 5 halvtonetrinn og 2 heltonetrinn, der heltonetrinnene er maksimalt adskilt.)
Vi kan ta for oss C dur skalaen – som er en diatonisk skala.
C dur skalaen består av tonene:
C – D – E – F – G – A – B
Trinn i C dur skalaen – og navngiving av intervallene:
- C – C : 1. trinn – Prim
- C – D : 2. trinn – Sekund
- C – E : 3. trinn – Ters
- C – F : 4. trinn – Kvart
- C – G : 5. trinn – Kvint
- C – A : 6. trinn – Sekst
- C – B : 7. trinn – Septim
- C – C : 8. trinn – Oktav
Når det gjelder navngiving av intervaller så er noen trinn enten store eller små, og noen trinn enten rene, forminskede eller forstørrede. Les mer om intervaller her.
Intervaller som enten er store eller små:
- Sekund
- Ters
- Sekst
- Septim
Intervaller som er enten rene, forminskede eller forstørrede
- Prim
- Kvart
- Kvint
- Oktav
I durskalaer så er alle trinnene enten store eller rene.
Her er noen eksempler på intervaller i C dur skalaen:
- Fra C til E er en stor ters. Tell og se selv – E er 3. trinn – en stor ters.
- Fra C til G er en ren kvint. Tell og se selv – G er 5. trinn – en ren kvint.
Avstand mellom tonene:
For å se på avstanden på intervallene i C dur skalaen kan vi se på alle tonene og avstanden mellom dem:
C – C# – D – D# – E – F – F# – G – G# – A – A# – B
Når vi vet at vi har 12 toner og at avstanden mellom dem er et halvtonetrinn får vi:
- C – C : 1. trinn – Ren Prim – 0 trinn
- C – D : 2. trinn – Stor Sekund – 2 halve trinn, altså 1 helt trinn
- C – E : 3. trinn – Stor Ters – 4 halve trinn, altså 1 helt trinn
- C – F : 4. trinn – Ren Kvart – 5 halve trinn, altså 2 ½ hele trinn
- C – G : 5. trinn – Ren Kvint – 7 halve trinn, altså 3 ½ hele trinn
- C – A : 6. trinn – Stor Sekst – 9 halve trinn, altså 4 ½ hele trinn
- C – B : 7. trinn – Stor Septim – 11 halve trinn, altså 5 ½ hele trinn
- C – C : 8. trinn – Ren Oktav – 12 halve trinn, altså 6 hele trinn
Intervaller er som sagt byggesteiner for alt – akkorder, melodier og harmonier.
Når du lærer å høre intervaller, begynner du å forstå musikk.
Dette kan du øve på:
Spill to toner etter hverandre og lytt til hvordan det høres ut. Ta for deg de forskjellige intervallene vi har sett på her.
3. Skalaer – grunnlaget for melodier og soloer
En skala er en rekke toner satt sammen i en bestemt rekkefølge. Det er er en serie toner ordnet etter tonehøyde.
Tonene i en skala hører sammen. De føles riktige ut når man spiller dem sammen.
Tonene i skalaen brukes ofte som utgangspunkt for akkorder og melodier i musikk.
Oppbyggingen av en skala
En skala baseres på en grunntone. Denne grunntonen er utgangspunktet for skalaen og skalaen navngis etter denne grunntonen.
De bygges opp med et bestemt mønster etter hva slags skala det er.
Avstanden i en skala kan være på ett, to eller tre halve trinn. To halve trinn er det samme som et helt trinn. Avstanden mellom tonene i en skala er den samme uavhengig av hvilken grunntone skalaen er bygd på.
Durskalaen, mollskalaen og pentatonisk skala er de mest populære skalaene.
Durskala
Den mest brukte skalaen i vestlig musikk er durskalaen. Mange melodier, harmonier og akkordprogresjoner er bygget opp av tonene i durskalaer.
Durskalaen er bygd opp etter følgende mønster:
- Helt trinn
- Helt trinn
- Halvt trinn
- Helt trinn
- Helt trinn
- Helt trinn
- Halvt trinn
De 12 tonene i vestlig musikk
Ok. Tilbake til de tolv tonene i vestlig musikk. De danner den kromatiske skalaen som inneholder alle tonehøydene innenfor en oktav.
Starter vi med C så består den kromatiske skalaen av følgende toner i rekkefølge:
C – C# – D – D# – E – F – F# – G – G# – A – A# – B
C dur skala
Når vi skal bygge C dur skalaen starter vi på tonen C og bruker mønsteret for durskalaer for å finne tonene skalaen består av:
C – C# – D – D# – E – F – F# – G – G# – A – A# – B
(Et helt trinn er to halve trinn.)
Da får vi følgende trinn i skalaen:
- C til D: Helt trinn
- D til E: Helt trinn
- E til F: Halvt trinn
- F til G: Helt trinn
- G til A: Helt trinn
- A til B: Helt trinn
- B til C: Halvt trinn
Når du følger dette mønsteret, får du tonene i C dur skalaen: C, D, E, F, G, A, B og tilbake til C.
Mollskala
Det finnes tre forskjellige mollskalaer: naturlig moll, harmonisk moll og melodisk moll.
Naturlig mollskala
Naturlig mollskala er bygd opp etter følgende mønster:
- Helt
- Halvt
- Helt
- Helt
- Halvt
- Helt
- Helt
Naturlig C moll skala
Vi plukker ut tonene som hører til skalaen ved å bruke skalaens mønster:
C – D♭ – D – E♭ – E – F – G♭ – G – A♭ – A – B♭ – B
Og vi får – Naturlig C moll skala:
C – D – E♭ – F – G – A♭ – B♭
Harmonisk moll skala
Harmonisk mollskala er bygd opp etter følgende mønster:
- Helt
- Halvt
- Helt
- Helt
- Halvt
- Helt + halvt
- Halvt
Skalaen tilsvarer en naturlig mollskala med hevet septimgrad.
Harmonisk C moll skala
Vi plukker ut tonene som hører til skalaen ved å bruke skalaens mønster:
C – D♭ – D – E♭ – E – F – G♭ – G – A♭ – A – B♭ – B
Og vi får – Harmonisk C moll skala:
C – D – E♭ – F – G – A♭ – B
Melodisk moll skala
Melodisk mollskala er bygd opp etter følgende mønster:
- Helt
- Halvt
- Helt
- Helt
- Helt
- Helt
- Halvt
Skalaen tilsvarer en naturlig mollskala med hevet sekst- og septimgrad.
Melodisk C moll skala
Vi plukker ut tonene som hører til skalaen ved å bruke skalaens mønster:
C – D♭ – D – E♭ – E – F – G♭ – G – A♭ – A – B♭ – B
Og vi får – Harmonisk C moll skala:
C – D – E♭ – F – G – A – B
Pentaton skala
En pentaton skala, eller pentatonisk skala, er en skala som består av fem toner per oktav.
Den pentatoniske skalaen brukes i alle mulige sjangere – pop, rock, klassisk, jazz eller blues.
Dessuten er den pentatone skalen en av de enkleste skalaene å spille på gitar.
Fraværet av halvtoner (halve trinn) i den pentatoniske skala betyr at det ikke er noen dissonante intervaller. Dette gjør at det høres behagelig ut for lytteren uavhengig av tonenes rekkefølge.
Den pentatoniske skalaen kan deles inn i to hovedtyper:
- Pentaton mollskala
- Pentaton durskala
Hver skala har sin egen unike struktur og sett med toner.
Pentatonisk durskala
Den pentatoniske durskalaen er avledet fra durskalaen. I en durskala er det syv toner. Og som du allerede vet består en pentaton skala av 5 toner. Ved å fjerne den fjerde tonen og den syvende tonen fra en durskala får man en pentaton skala.
Hvis vi tar utgangspunkt i C dur skalaen og fjerner den fjerde og den sjuende tonen så får vi – C pentaton skala:
C, D, E, G, A
Pentatonisk mollskala
Den pentatoniske mollskalaen er avledet fra mollskalaen. Akkurat som i durskalaen, er det syv toner i mollskalaen. Men for å få en pentaton mollskala fjerner vi den andre og sjette tonen fra en mollskala. Da får vi en pentaton mollskala.
Hvis vi tar utgangspunkt i A moll skalaen og fjerner den andre og den sjette tonen, så får vi A moll pentaton skala:
A, C, D, E, G
4. Akkorder – byggeklossene i sangene dine
En akkord er tre eller flere toner spilt samtidig.
De vanligste akkordene består av tre toner:
- Grunntone – utgangspunktet
- Ters – avgjør om akkorden er dur (lyst) eller moll (mørkt)
- Kvint – gir fylde og stabilitet
Eksempel:
Tar vi utgangspunkt i tonene i C dur skalaen får vi følgende:
C – D – E – F – G – A – B
Grunntonen (1), ters (3) og kvint(5) gir:
C + E + G : det er akkorden C dur.
Tar vi utgangspunkt i naturlig a moll skala får vi følgende:
A – B – C – D – E – F – G
Grunntonen (1), ters (3) og kvint(5) gir:
A + C + E : det er akkorden A moll.
På gitar spiller vi akkorder ved å utføre gitargrep.
Når du forstår hvordan tonene i akkorder henger sammen kan du sette sammen dine egne akkorder.
5. Tonearter og akkordprogresjoner
En toneart er “hjemmet” til en sang – der alt føles stabilt.
Vi kan si at en toneart er en samling av toner som høres bra ut sammen.
I vestlig musikk har vi 12 durtonearter og 12 molltonearter – totalt 24 tonearter.
Hver av de 12 tonene vi har kan være tonika – grunntonen – for en dur toneart. Og hver av dem kan også være tonika for en moll-toneart.
Tonearten C dur
Hvis vi starter med å se på tonearten C dur så er det 7 toner som tilhører denne tonearten.
Det er tonene:
C – D – E – F – G – A – B
Jepp, tonene i C dur skalaen. Disse tonene høres derfor bra ut spilt sammen.
Når vi spiller i en toneart vil de andre tonene ikke høres bra ut. Så de resterende 5 tonene høres ikke bra ut når vi spiller i tonearten C dur.
På samme måte er det 7 akkorder som høres bra ut når vi spiller i tonearten C dur.
Det er akkordene:
- C dur
- D moll
- E moll
- F dur
- G dur
- A moll
- B dim
Hvor C dur er tonika akkorden.
Tonearten G dur
Vi kan se på tonearten G dur på samme måte. Dette er en mye brukt toneart på gitar.
I tonearten G dur så er det disse 7 tonene som tilhører denne tonearten.
G – A – B – C – D – E – F#
Disse tonene høres derfor bra ut spilt sammen når man spiller i tonearten G dur.
På samme måte er det 7 akkorder som høres bra ut når vi spiller i tonearten G dur.
Det er akkordene:
- G dur
- A moll
- B moll
- C dur
- D dur
- E moll
- F#dim
Hvor G dur er tonika akkorden.
Akkordprogresjoner
En sang i tonearten G dur bruker for eksempel ofte akkordene G, C, D, og Em.
Satt sammen og spilt i sekvens kalles dette en akkordprogresjon. Det er rekkefølgen av akkorder som gir sangen struktur.
En akkordprogresjon er en rekke akkorder som spilles i et spesifikt mønster. Altså akkorder som spilles etter hverandre i en bestemt sekvens. Denne sammensetningen av akkorder, arrangert på en bestemt måte, gir en sang dens unike uttrykk og harmoni.
Romertallsbenevning
Akkordprogresjoner blir ofte skrevet som romertall i en sekvens. Dette kalles Nashville notasjon, eller Nashville nummersystemet.
Hver tone i en skala får et tall fra 1 – 7. Eller rettere sagt et tall fra I til VII i romertall.
Ser vi på romertallsbenevning for tonearten G dur har vi:
- I – G dur
- ii – A moll
- iii – B moll
- IV – C dur
- V – D dur
- vi – E moll
- vii° – F#dim
Vi har en del vanlige akkordprograsjoner som er mye brukt fordi de låter så bra. De har derfor blitt veldig populære og du finner dem i hundrevis av sanger.
Vanlige progresjoner du kan lære:
- I – V – vi – IV : G – D – Em – C
Som du ser er dette en akkordprogresjon som baserer seg på akkorder som høres bra ut i tonearten G dur.
Her er noen andre populære akkordprogresjoner:
- I – IV – V (klassisk rock og blues) : G – C – D
- ii – V – I (jazz og pop) : Am – D – G
- vi – IV – I – V (moderne pop) : Em – C – G – D
Her er en øvelse du kan gjøre for å få følelsen med akkordprogresjoner:
Ta for deg en akkordprogresjon. Spill den i tre ulike tonearter. Hør etter hvordan det høres ut og kjenn etter hvilken følelse du får når du spiller.
Hvordan bruke teori i praksis
Musikkteori er ikke til for å pugges – men for å brukes.
Her er noen måter å ta for seg musikkteori når du spiller gitar:
- Finn logikken i sangene du allerede kan. – Hvilke akkorder brukes, og hvorfor fungerer de sammen?
- Bygg egne gitargrep. – Flytt C dur-formen to bånd opp gitarhalsen og se hva som skjer.
- Spill skalaer med backing track i bakgrunnen. – Øv på å høre hvilke toner som passer best.
- Analyser favorittlåta di. – Er den i dur eller moll? Hvilken toneart er den i.
Prøv å inkludere musikkteori gjennom musikken du spiller. På den måten lærer du hvordan musikk fungerer mens du øver, og spiller gitar.
Veien videre
Musikkteori handler ikke om regler.
Det handler om forståelse – om hva som låter bra, og hvorfor. Og hvordan du kan gjenskape det igjen og igjen. Så det låter bra hver gang du spiller.
Når du begynner å se mønstrene på gitaren – tonene, akkordene, skalaene – blir alt lettere:
- Du lærer sanger raskere
- improviserer med trygghet
- og lager musikk som låter bra.
Musikkteori er ikke et språk for eksperter – det er språket som gjør deg til musiker.