Akkordprogresjoner er en viktig byggestein for enhver sang. De danner selve ryggraden i låta. Og er viktig for dens uttrykk og harmoni.
Noen akkordprogresjoner skiller seg riktignok ut. Du finner dem i massevis av sanger. Og de har blitt populære av en grunn…
… de høres nemlig veldig bra ut. Harmonien i disse gjør dem til en fryd for øret.
Her skal vi se på 7 populære progresjoner.
Innhold
- Hva er akkordprogresjoner?
- Fordeler med akkordprogresjoner
- Bruken av romertall
- Populære akkordprogresjoner
- Gitargrep – populære akkorder
- Neste steg
Hva er en akkordprogresjon?
En akkordprogresjon er en rekke akkorder som spilles i et spesifikt mønster. Altså akkorder som spilles etter hverandre i en bestemt sekvens. Denne sammensetningen av akkorder, arrangert på en bestemt måte, gir en sang dens unike uttrykk og harmoni.
Akkorder som spilles etter hverandre vil i bunn og grunn utgjøre en akkordprogresjon.
Visse akkordprogresjoner blir populære fordi de er harmoniske og høres bra ut. Og det er også barkgrunnen til å bruke disse progresjonene. De tar for seg sekvenser av akkorder som høres veldig bra ut.
Og de mest populære akkordprogresjonene finner du igjen i massevis av forskjellige sanger. På tvers av stilarter. Selv om enkelte progresjoner brukes mest innen en spesifikk stilart.
Hvis du begynner å høre etter vil du kunne gjenkjenne disse progresjonene i mange forskjellige sanger.
Mestrer du å spille flere av de mest populære akkordprogresjonene kan du raskere lære deg massevis av sanger som er basert på disse.
Fordeler med akkordprogresjoner
Det er flere fordeler med å lære seg flere vanlige akkordprogresjoner. Her har vi oppsummert av fordelene ved å lære seg noen vanlige progresjoner:
- Lær nye sanger raskere – mange populære sanger er bygd rundt de samme akkordprogresjonene.
- Bruk velkjente progresjoner du vet låter bra når du skriver egne sanger.
- Lag egne akkordprogresjoner – når du vet hva som fungerer kan du eksperimentere med egne varianter.
- Og ikke minst – jam med på kjente sanger, eller med andre musikere. Kan du litt forskjellige akkordprogresjoner kan du lett stemme i med noe som låter bra.
Bruken av romertall
Akkordprogresjoner blir ofte skrevet som romertall i en sekvens. Dette kalles Nashville notasjon, eller Nashville nummersystemet.
Hver tone i en skala får et tall fra 1 – 7. Eller rettere sagt et tall fra I til VII i romertall.
Vi kan for eksempel se på C dur skalaen, som består av følgende toner:
C – D – E – F – G – A – B
Disse sju tonene representeres med romertallene:
I – ii – iii – IV – V – vi – vii°
Her kan du se at noen av tallene er skrevet med store bokstaver, mens andre er skrevet med små. Det er ikke verre enn at dur akkorder skrives med store bokstaver, mens moll akkorder skrives med små.
(° brukes for forminskede akkorder.)
I en durskala er I grunnakkorden, ii er en mollakkord, iii er også en mollakkord, IV og V er en dur akkord, vi er en moll akkord, og vii° er en forminsket akkord.
Da vil det bli som følger for C dur:
- I = C
- ii = Dm
- iii = Em
- IV = F
- V = G
- vi = Am
- vii° = Bdim
Her er en oversikt over romertallsbenevning for akkorder i ulike tonearter:
| Toneart | I | ii | iii | IV | V | vi | vii° |
| C dur | C | Dm | Em | F | G | Am | Bdim |
| Db dur | Db | Ebm | Fm | Gb | Ab | Bbm | Cdim |
| D dur | D | Em | F#m | G | A | Bm | C#dim |
| Eb dur | Eb | Fm | Gm | Ab | Bb | Cm | Ddim |
| E dur | E | F#m | G#m | A | B | C#m | D#dim |
| F Dur | F | Gm | Am | Bb | C | Dm | Edim |
| Gb Dur | Gb | Abm | Bbm | Cb | Db | Ebm | Fdim |
| G Dur | G | Am | Bm | C | D | Em | F#dim |
| Ab Dur | Ab | Bbm | Cm | Db | Eb | Fm | Gdim |
| A Dur | A | Bm | C#m | D | E | F#m | G#dim |
| Bb Dur | Bb | Cm | Dm | Eb | F | Gm | Adim |
| B Dur | B | C#m | D#m | E | F# | G#m | A#dim |
Når du kjenner akkordprogresjonen i en sang, kan du bruke dette diagrammet til å finne riktige akkorder for å spille sangen i en annen toneart. Sjekk også siden for gitargrep for hvordan du spiller akkordene.
Populære akkordprogresjoner
Her har vi samlet 7 vanlige akkordprogresjoner. Du vil finne dem igjen i tusenvis av sanger.
I – V – vi – IV
Først ut er I – V – vi – IV. Tusenvis av sanger bruker denne akkordprogresjonen som for alvor ble populær på 1990 tallet.
Denne akkordprogresjonen er særlig populær innen popmusikk, men er også veldig vanlig innen rock og andre sjangere.
I C dur har vi da følgende akkorder: C – G – Am – F
- I = C
- V = G
- vi = Am
- IV = F
Vi kan bare forsøke å gjette hvorfor denne progresjonen har blitt så populær, men det kan ha noe med at akkordene er i stor kontrast til hverandre. Du finner den for eksempel i A-has “Take On Me.” Og i E dur (E – B – C#m – A) har vi Rolling Stones klassiske “Beast of Burden.”
Når du starter ut å lære deg noen akkordprogresjoner er dette et godt sted å begynne. Ettersom den brukes i så mange sanger, gir det mye igjen å lære seg å spille denne progresjonen godt.
Start med å øve inn akkordskiftene sakte, og spill hver akkord fire ganger. Øk så etterhvert tempoet og tempoet på akkordskiftene.
Sanger med I – V – vi – IV
- With or Without You – U2
- I’m Yours – Jason Mraz
- Dammit – Blink-182
- No Apologies – Bon Jovi
- Love Story – Taylor Swift
- No Woman No Cry – Bob Marley
- Beast of Burden – Rolling Stones
- She Will Be Loved – Maroon 5
Her er en morsom video av bandet “Axis of Awesome” som virkelig poengterer at det er mange sanger som er bygd opp med de samme fire akkordene.
Som du vil legge merke til her, er at det er fire akkorder som går igjen i nesten alle disse vanlige akkordprogresjonene.
I – vi – IV – V
Som du ser er denne akkordprogresjonen til forveksling lik den forrige vi så på. Akkordene er de samme, men rekkefølgen på akkordene er forskjellig.
Akkordrekkefølgen i C dur blir da som følger: C – Am – F – G
- I = C
- vi = Am
- IV = F
- V = G
Denne akkordprogresjonen blir ofte referert til som 50-talls progresjonen. Det skyldes at den ble veldig populær på 50-, og 60-tallet. Men ikke la deg lure av at den fikk sin popularitet på 50-tallet. Den er fortsatt populær i dag.
Ikke la deg hefte med at vi tar utgangspunkt i C dur når vi ser på akkordprogresjonene i denne artikkelen. Bruk diagrammet over for å finne akkordene i andre tonearter. Og lytt etter og se om du kan finne dem i sanger du hører.
I G dur spilles akkordene G – Em – C – D. En sang som bruker denne progresjonen i G dur er “Every Breath You Take” av “The Police.”
Sanger med I – vi – IV – V
- Always – Bon Jovi
- Baby – Justin Bieber
- Stand By Me – Ben E. King
- Wake Me Up Before You Go-Go – Wham!
I – IV – V
Her har vi en akkordprogresjon med tre akkorder som er mye brukt enten i C dur, D dur eller G dur. Du finner den i mange rock- og poplåter.
I C dur får vi akkordrekkefølgen: C – F – G
- I = C
- IV = F
- V = G
Populære sanger som bruker I – IV – V
- Like A Rolling Stone – Bob Dylan (Bruker I – IV – V i hele refrenget.)
- Leaving On A Jet Plane – John Denver
- Buddy Holly – Weezer
- La Bamba – Ritchie Valens
ii – V – I
ii – V – I progresjonen veldig vanlig innen jazz. Du finner den rett og slett over alt innen sjangeren.
Den beskrives ofte som ryggraden til jazz fordi den er den mest brukte akkordprogresjonen.
Men selv om du ikke er særlig glad i jazz, er det fortsatt verdt å bemerke seg denne akkordprogresjonen. Den er nemlig også mye brukt i andre sjangere. Mange artister innen andre sjangere har latt seg inspirere av jazz. Og da er ii – V – I essensiell.
I C dur får du da Dm – G – C.
- ii = Dm
- V = G
- I = C
Sanger som bruker ii – V – I
- Sunday Morning – Maroon 5
- Take the A Train – Duke Ellington
- Autumn Leaves – Joseph Kosma
- Island In The Sun – Weezer
vi – IV – I – V
Denne akkordrekkefølgen er perfekt for å gi en sang energi og moment. Skal du komponere en sang med godt driv og energi kan den være et godt alternativ.
I C dur er akkordrekkefølgen som følger: Am – F – C – G
- vi = Am
- IV = F
- I = C
- V = G
Finn fram gitaren og spill denne akkordrekkefølgen i godt tempo. Kanskje det viser seg at den passer godt med det du ønsker å oppnå?
Nesten men ikke helt? Test ut vi – IV – I – V i G dur eller i D dur. I G dur får vi akkordene Em – C – G – D. Og i D dur blir akkordrekkefølgen Bm – G – D – A.
Akkordprogresjonen vi – IV – I – V er mye brukt innen pop- og rockemusikk. Her er et knippe sanger som bruker nettopp denne progresjonen:
Sanger med vi – IV – I – V
- Africa – Toto
- You’re Gonna Go Far, Kid -The Offspring
- Don’t Forget Me – Red Hot Chili Peppers
- The Passenger – Iggy Pop
- Perfect – Ed Sheeran
- Self Esteem – The Offspring
- Where Is The Love – The Black Eyed Peas
Sjekk også ut artikkelen om gitarsanger med 4 grep. Der tar vi for oss en rekke gitarsanger som bruker nettopp fire akkorder.
Hint, hint. Der vil du finne igjen en rekke sanger som bruker nettopp noen av de akkordprogresjonene vi har sett på i artikkelen du leser nå.
12 takters blues: I – I – I – I – IV – IV – I – I – V – V – I – I
Her har vi en akkordprogresjon som også blir omtalt som bluesprogresjonen, eller 12 takters blues. Enkelt og greit fordi den er mye brukt innen blues.
Det er en variant av I – IV – V som er omtalt tidligere, men som spiller akkordene i rekkefølgen som vist over.
I C dur har vi da følgede akkorder C – C – C – C – F – F – C – C – G – G – C – C
- I – I – I – I = C – C – C – C
- IV – IV – I – I = F – F – C – C
- V – V – I – I = G – G – C – C
Det er da vanlig at dette mønsteret repeteres igjen og igjen gjennom hele sangen.
En annen populær variant av 12 takters blues er I – I – I – I – IV – IV – I – I – V – IV – I – I. “Hound Dog” av Elvis Presley bruker blant annet denne progresjonen i gitarsoloen.
Sanger med 12 takters blues progresjonen
- Hound Dog – Elvis Presley
- Folsom Prison Blues – Johnny Cash
- Jesus Just Left Chicago – ZZ Top
- Give Me One Reason – Tracy Chapman
- Rock and Roll – Led Zeppelin
- Mustang Sally – Buddy Guy
I – IV
I – IV er en enkel, men kraftfull akkordprogresjon som er mye brukt. Av og til blir den brukt alene, som i “Feeling Alright” av Joe Cocker, men ofte brukes den som en del av en sang. Progresjonen brukes kanskje enten i introen, i refrenget eller i overgangen i en sang.
Vet du ikke hvilken akkordprogresjon du skal starte å øve inn, start med denne. Den er den enkleste av progresjonene. Med færrest akkorder. Flere av de andre vanlige akkordprogresjonene inneholder dessuten denne.
I C dur får vi C – F.
- I = C
- IV = F
Dette er en enkel progresjon, men ikke avslå den av den grunn. Prøv deg fram og spill disse akkordene om hverandre. Hør etter hvor bra det låter. En del av kraften ligger i plagal kadens for IV – I, som for øret låter som fullendt.
Sanger med I – IV
- Feeling Alright – Joe Cocker
- Love Me Do – The Beatles
- Imagine – John Lennon
- Walk On The Wild Side – Lou Reed
- I’ll Take You There – The Staple Singers
Gitargrep – populære akkorder
Her finner du instruksjoner om hvordan du spiller disse akkordene på gitar:
Neste steg
Det er utrolig hvor mange sanger som bruker de samme akkordprogresjonene. Når man begynner å høre etter, finner man dem over alt.
Tidligere så man kanskje ikke skogen for bare trær, men er man oppmerksom kan man se at progresjonene i mange forskjellige sanger er de samme. Selv om sangene høres veldig forskjellige ut.
Når man vet, og er oppmerksom på dette, kan man:
- Enkelt lære nye sanger, når man kan disse vanlige akkordprogresjonene.
- Skrive fengende låter, som høres bra ut.
- Jamme med andre musikere. Du vet hva som låter bra, og kan lettere henge deg på når andre spiller.
Har du øvd inn noen av disse populære akkordprogresjonene vil du lettere kjenne igjen dem i andre sanger. Og når du kan spille dem er det lett å lære nye sanger med samme progresjoner.
Nøkkelordet her er øving. Det kreves innsats for å bli god.
Fordelen er at du kan bruke denne kunnskapen til å bli en bedre gitarist. Når du vet hvorfor, og hva som skal til for at en låt skal låte bra, er det bare å sette seg ned og skrive og komponere egne sanger på samme mal som tidløse klassikere og store hits.
Så neste steg er å lære seg, og å øve inn disse akkordprogresjonene så de sitter i fingrene.