Her går vi gjennom hva en toneart er og hva dette betyr for deg.
Se for deg at du sitter med gitaren og lærer deg en ny sang.
Først kommer akkorden G-dur. Så akkorden C-dur. Og D-dur.
Men så plutselig dukker akkorden F#-moll opp.
Du tenker kanskje: “Herlig…enda et gitargrep å huske…”
Men se bort i fra det. Det å se hvilke akkorder som dukker opp vil nemlig være til hjelp for deg.
Akkordene er et hint.
De forteller hvilken toneart sangen er i.
Når du lærer å kjenne igjen tonearter, skjer det noe veldig nyttig:
Du slutter å pugge akkorder – og begynner å forstå musikk.
Innhold
- Hva er en toneart?
- Hvorfor dette hjelper deg på gitar
- Hvordan finne tonearten (uten noter)
- Parallelltonearter
- Hvorfor dette er viktig for gitarister
- Hva du kan gjøre med dette
- Veien videre
Hva er en toneart?
En toneart er ganske enkelt “hjemmet” til sangen. Den tonen alt føles stabilt rundt. Grunntonen.
Spill dette sakte:
D – G – A – D
Du kjenner en god følelse når den siste D-en spilles. Det er som å sette punktum i en setning.
Det betyr at sangen er i D-dur.
Alle andre akkorder i sangen prøver enten å forlate følelsen av å være hjemme…eller å komme tilbake til denne følelsen.
En toneart – en beholder
Vi kan også tenke på en toneart på en annen måte. Vi kan tenke på det som en beholder som inneholder de tonene og de akkordene som låter bra sammen.
I vestlig musikk har vi 12 toner.
En dur- eller en mollskala er bygd opp av 7 av disse 12 tonene. Og 7 akkorder som hører til skalaen.
Beholderen – tonearten – inneholder da disse 7 tonene og disse 7 akkordene. Disse tonene låter da bra sammen. Og disse akkordene låter bra sammen.
Hvorfor dette hjelper deg på gitar
Når du kjenner tonearten, vet du nesten alltid hvilke akkorder som kan dukke opp.
I D-dur finner du ofte:
D, Em, F#m, G, A, Bm, (og kanskje C#dim)
Dette er akkordene som er knyttet til D-dur skalaen, og dissa låter bra sammen i tonearten D-dur. Derfor spilles disse ofte sammen hvis en sang er i tonearten D-dur. Rett og slett fordi de høres bra ut sammen.
Ser du en sang starte med akkorden D-dur og så akkorden G-dur? Da skal du ikke se bort i fra at akkorden A-dur er rett rundt hjørnet.
Plutselig trenger du ikke lenger gjette deg fram lenger. Du ser et mønster. Og kan ofte forutsi hva som kommer.
Hvordan finne tonearten (uten noter)
Her er tre enkle metoder:
- Siste akkord-testen – Siste akkord i en sang er ofte tonearten.
- “Hjemfølelse”-testen – Spill forskjellige akkorder over sangen. Den som føles stabil er tonearten.
- Mest brukte akkord – Den akkorden sangen stadig vender tilbake til.
Du bruker allerede øret ditt til dette – nå gjør du det bevisst.
Parallelltonearter
Parallelltonearter er dur- og molltonearter som deler de samme tonene. Grunntonen i disse toneartene er riktignok forskjellige. De danner derfor ulike skalaer. De starter jo på ulike toner, og avstanden mellom tonene gjør at skalaene blir forskjellige – enten dur eller moll – ut fra hvilke tone skalaen begynner på.
Vi kan finne mollskalaen som er parallelltonearten til en durskala ved å starte på den 6. tonen i durskalaen.
Dur og moll – to typer “hjem”
Ikke alle “hjem” føles like.
- Dur føles lyst og åpent
- Moll føles mørkere og roligere
G-dur skalaen og E-moll skalaen er parallelltonearter.
Se på tonene i G-dur skalaen:
- G, A, B, C, D, E, F#
Hvis vi starter på E i stedet får vi:
- E, F#, G, A, B, C, D
Se så på akkordene i G-dur skalaen:
- G, Am, Bm, C, D, Em, F#dim
Og akkordene i E-moll skalaen:
- Em, F#dim, G, Am, Bm, C, D
Det er de samme tonene og akkordene – men nå oppleves det annerledes.
- G-dur = lyst sentrum
- E-moll = mørkere sentrum
Du har altså ikke byttet toner og akkorder. Du har byttet hvilken tone og akkord hjernen oppfatter som hjem.
Sammenlign:
G – C – D – G (dur – gir en glad følelse)
Em – C – G – D (moll – gir en mer melankolsk følelse)
Samme akkorder, men nå føles det annerledes.
Analyse
Progresjon 1: G – C – D – G
Her får vi en tydelig landing på G. Alt peker tilbake til G. Hjernen din tolker derfor at dette er G-dur.
Progresjon 2: Em – C – G – D
Her skjer noe annet.
Progresjonen starter på Em og stopper ikke tydelig på G til slutt.
Man oppfatter derfor at det handler om E-moll. Selv om akkorden G også finnes i denne akkordprogresjonen så føles den ikke som “hjem.” Det føles bare som et stopp på veien.
Toneart handler altså ikke bare om hvilke toner som brukes, men hvilken tone som føles som at man kommer hjem. Og det handler om de tonene som låter godt sammen.
Hvorfor dette er viktig for gitarister
Dette betyr:
Du kan bruke nesten samme gitargrep for å skape to forskjellige stemninger.
Det er derfor mange poplåter bruker:
Em – C – G – D
De vil ha melankoli uten å bruke nye toner.
Hva du kan gjøre med dette
Når du forstår tonearter kan du:
- Lære sanger raskere
- Transponere (flytte sangen til ny toneart)
- Improvisere uten å bomme
- Lage egne progresjoner
Prøv dette:
Velg en toneart – for eksempel D-dur.
Bruk bare akkorder derfra:
- G-dur
- A-moll
- B-moll
- C-dur
- D-dur
- E-moll
- F#dim
Du vil høre at disse akkordene passer sammen.
Eller bruk tonene derfra:
- G
- A
- B
- C
- D
- E
- F#
Samtidig vil disse tonene låte bra sammen.
Du har nettopp begynt å komponere.
Veien videre
Tonearter er ikke kun teori.
De gir deg et kart du kan bruke når du lager musikk.
Når du først hører hva tonearten er i en sang, blir det med en gang enklere å navigere. Du vil lære raskere, improvisere tryggere og husker bedre.
Du spiller ikke bare riktige toner lenger – du vet hvorfor de er riktige.