Har du lyst til å få det du spiller til å låte litt mer stemningsfullt? Da kan mollakkordprogresjoner være nøkkelen. Disse akkordprogresjonene gir et varmt og følelsesladet preg når du spiller.
Innhold
- Hva er mollakkordprogresjoner?
- Bruken av romertall
- Populære mollakkordprogresjoner
- Hvordan bruke mollakkordprogresjoner i sanger
- Neste steg
Hva er mollakkordprogresjoner?
En mollakkordprogresjon er en akkordprogresjon i en molltoneart. De kjennetegnes ved deres melankolske, triste og dramatiske uttrykk.
En akkordprogresjon er en rekke akkorder som spilles i et spesifikt mønster. Altså akkorder som spilles etter hverandre i en bestemt sekvens. Denne sammensetningen av akkorder, arrangert på en bestemt måte, gir en sang dens unike uttrykk og harmoni.
Så en mollakkordprogresjon er en rekke akkorder som spilles i et spesielt mønster – og som er basert på en molltoneart. Disse akkordpregresjonene gir en myk, litt melankolsk eller dramatisk stemning ettersom de tar utgangspunkt i mollakkorder.
En mollakkordprogresjon gir et eget uttrykk – melankolsk, trist og dramatisk.
Bruken av romertall
Akkordprogresjoner blir ofte skrevet som romertall i en sekvens. Dette kalles Nashville notasjon, eller Nashville nummersystemet.
En mollakkordprogresjon baseres på en mollskala, og dens tilhørende akkordskala.
Hver akkord i denne skalaen får et tall fra 1 – 7. Eller rettere sagt et tall fra I til VII i romertall.
Disse sju akkordene representeres med romertallene:
i – ii° – III – iv – v – VI – VII
Mollakkorder skrives med små bokstaver og durakkorder med store bokstaver. ° brukes for forminskede akkorder.
I en mollskala er grunnakkorden en mollakkord – i, ii° er en forminsket akkord, III er en durakkord, iv og v er mollakkorder, og VI og VII er durakkorder.
Hvis vi ser på A moll skalaen – består den av følgende toner:
A – B – C – D – E – F – G
Da blir akkordskalaen for A moll som følger:
- i = Am
- ii° = Bdim
- III = C
- iv = Dm
- v = Em
- VI = F
- VII = G
Det samme mønsteret gjentar seg for de andre mollskalaene.
Her er en oversikt over romertallsbenevning for akkorder i ulike molltonearter:
| Toneart | i | ii° | III | iv | v | VI | VII |
| C moll | Cm | Ddim | Eb | Fm | Gm | Ab | Bb |
| C# moll | C#m | D#dim | E | F#m | G#m | A | B |
| D moll | Dm | Edim | F | Gm | Am | Bb | C |
| Eb moll | Ebm | Fdim | Gb | Abm | Bbm | Cb | Db |
| E moll | Em | F#dim | G | Am | Bm | C | D |
| F moll | Fm | Gdim | Ab | Bbm | Cm | Db | Eb |
| F# moll | F#m | G#dim | A | Bm | C#m | D | E |
| G moll | Gm | Adim | Bb | Cm | Dm | Eb | F |
| G# Moll | G#m | A#dim | B | C#m | D#m | E | F# |
| A moll | Am | Bdim | C | Dm | Em | F | G |
| Bb Moll | Bbm | Cdim | Db | Ebm | Fm | Gb | Ab |
| B Moll | Bm | C#dim | D | Em | F#m | G | A |
Populære mollakkordprogresjoner
Så over til det du er ute etter. Nemlig en rekke populære akkordprogresjoner i moll.
i – iv – v
Første akkordprogresjon i moll er progresjonen i – iv – v. Som du ser er dette en akkordprogresjon som består av kun mollakkorder.
I A moll har vi da følgende akkorder: Am – Dm – Em
- i = Am
- iv = Dm
- v = Em
Dette gir et emosjonelt og stemningsfullt lydbilde som passer perfekt i mange sjangere.
i – VI – III – VII
Dette er en av de vanligste mollakkordprogresjonene, og du kan høre den i mange sjangere, som for eksempel i pop og rock.
I A moll har vi da følgende akkorder: Am – F – C – G
- i = Am
- VI = F
- III = C
- VII = G
Dette gir en klassisk, følelsesladet lyd som passer godt i pop- og rockelåter.
i – VI
Dette er en enkel, men kraftfull progresjon. Den skaper en mørk og dramatisk følelse.
Så selv om den er enkel så kan den uttrykke mye.
I A moll har vi da følgende akkorder: Am – F
- i = Am
- VI = F
Radiohead sin sang “How To Disappear Completely” bruker en versjon av denne akkordprogresjonen – nemlig VI – i. Dette er med på å skape det triste lydbildet i sangen.
i – VII – VI
i – VII – VI er en populær progresjon som er kjent for sin trinnvise bevegelse. Den gir et melankolsk og kraftig uttrykk.
Du finner den brukt i både pop, rock og klassisk musikk.
I A moll har vi da følgende akkorder: Am – G – F
- i = Am
- VII = G
- VI = F
i – VI – VII – iv
Dette er en akkordprogresjon som har et litt annet uttrykk. Lytteren forventer ikke at VII skal etterfølges av iv.
Progresjonen skaper en følelse av melankolsk loop – så denne progresjonen er perfekt for å spille igjen og igjen.
I A moll har vi da følgende akkorder: Am – F – G – Dm
- i = Am
- VI = F
- VII = G
- iv = Dm
Sangen “Comfortably Numb” av Pink Floyd bruker denne progresjonen.
Hvordan bruke mollakkordprogresjoner i sanger
- Finn sanger du liker som allerede bruker en akkordprogresjon i en molltoneart og spill med.
- Velg en av akkordprogresjonene du nå har lært og spill den. Bruk et klimpremønster du kan, og se om det passer sammen. Prøv deg fram og finn et tempo, et klimpremønster og en akkordprogresjon i moll som passer sammen.
- Legg til litt variasjon. Bytt mellom Am og Am7 for et mykere uttrykk, eller bruk E7 i stedet for E for et litt mer jazzaktig uttrykk.
En mollprogresjon gir et eget uttrykk – melankolsk, trist og dramatisk. Så test ut de forskjellige progresjonene vi har sett på her og hør hvilke du liker. De kan gi deg et nytt tilskudd til repertoaret ditt.
Neste steg
Som alltid lærer vi først når vi bruker kunnskapen vi tilegner oss. Så sett av tid til å spille de forskjellige mollakkordprogresjonene. Kun øvelse gjør mester.