Det å bruke en capo for å spille akkordprogresjoner er den ultimate snarveien for å spille sanger med kompliserte akkorder kun ved å kunne spille noen få, enkle gitargrep.
Her skal vi gå igjennom hvordan du effektivt kan bruke en capo for å spille kompliserte akkordsammensetninger selv om du er nybegynner.
Hovedpoenger
- En capo er den ultimate snarveien til å spille mange forskjellige akkorder kun basert på noen få grunnleggende akkorder.
- I-IV-V-progresjonen er en inngangsport til å spille tusenvis av sanger. Ved å bruke capo kan du spille i hvilken som helst toneart når du kan akkordene G, D og C.
- Det å spille akkordprogresjonen vi-IV-I-V med en capo gjør at du kan spille de samme mønstrene som brukes i hits av Adele, U2 og Jason Mraz.
- Ved å flytte på capoen på gitarhalsen kan du finne den perfekte tonearten for stemmeleiet ditt uten å måtte lære deg å spille nye gitargrep.
- Med kun tre forskjellige akkordprogresjoner og en capo kan du gå fra å være en nybegynner til å høres ut som om du har spilt gitar i årevis.
Innhold
- Introduksjon til bruk av capo for akkordprogresjoner
- Forvandle gitarspillet ditt på et blunk med en capo
- I-IV-V: Første akkordprogresjon med capo
- vi-IV-I-V: Lag emosjonelle akkordprogresjoner
- ii-V-I: Legg til en jazzfølelse i spillet din
- Velg riktig capo-posisjon for stemmen din
- Slik tilpasser du capoposisjon til tonearten i en sang
- Neste steg
Introduksjon til bruk av capo for akkordprogresjoner
Sliter du med barreakkorder eller komplekse gitargrep? Da har vi løsningen for deg. Så legg fra deg frustrasjonen din og gjør deg klar til å låte fantastisk på gitaren. Med minimal innsats. En capo kan raskt bli din nye bestevenn.
Enten du er nybegynner med bare noen få gitargrep i arsenalet, eller en viderekommen gitarist, åpner en capo opp for uendelige musikalske muligheter. Tenk på capoen som et “bevegelig gripebrett” som umiddelbart gjør det mulig å spille i hvilken toneart du vil med de akkordene du allerede kan.
Her skal vi se nøyere på tre akkordprogresjoner som låter fantastisk, og hvordan du sammen med en capo kan spille i hvilken toneart du vil med noen få standard gitargrep.
Vi vil gå gjennom nøyaktig:
- hvor du plasserer capoen
- hvilke akkorder du skal spille, og
- hvordan du tilpasser mønstrene til å matche stemmen din perfekt.
Forvandle gitarspillet ditt på et blunk med en capo
En capo er en liten klemme som festes til gripebrettet og skaper en ny oversadel. Samtidig heves tonehøyden for alle strengene på gitaren. Magien skjer når du kombinerer dette enkle verktøyet med noen enkle akkorder. Og plutselig spiller du i en toneart som normalt ville krevd kompliserte barreakkorder.
Dette lille tilbehøret vil kunne revolusjonere gitarspillet ditt. I stedet for å bruke måneder på å mestre det å spille kompliserte akkorder, vil du kunne spille vakre akkordprogresjoner i løpet av minutter.
Å bruke en capo gir også gitaren din en lysere lyd som skiller seg ut, og “trer fram” på en positiv måte. De særegne tonene som produseres er da også grunnen til at artister som Ed Sheeran og Taylor Swift regelmessig bruker capo.
I-IV-V: Første akkordprogresjon med capo
Akkordprogresjonen I-IV-V vil du finne i masse populærmusikk. Den dukker opp i alt fra blues til rock og country. Musikalsk sett bruker vi første, fjerde og femte akkord i hvilken som helst toneart vi spiller i. Denne progresjonen skaper en følelse av bevegelse og oppløsning som er dypt tilfredsstillende for øret.
Det som gjør dette mønsteret så nybegynnervennlig, er at du kan spille det kun med tre enkle akkordformer. Nemlig G, C og D. Capoen håndterer transponeringen til forskjellige tonearter. Mestrer du dette mønsteret, med disse tre akkordformene, kan du umiddelbart spille akkordprogresjonen i alle 12 musikalske tonearter kun ved å flytte capoen din.
Hvordan I-IV-V fungerer i en hvilken som helst toneart
Når vi snakker om en I-IV-V-progresjon, refererer vi til forholdet mellom akkorder i en toneart, ikke spesifikke akkordnavn. For eksempel, i tonearten G, vil I-IV-V være G-C-D. Men hvis du ville spille i tonearten A uten capo, må du spille A-D-E.
Med en capo kan du holde deg til akkordformene for G, C og D. Plasser capoen din på andre bånd og spill formene for akkordene G, C og D, og du spiller faktisk i tonearten A (A-D-E). Capoen hever her hver akkord med to halve trinn, og forvandler den kjente formen for G til en A akkord, akkordformen for C til en D akkord og akkordformen for D til en E akkord.
Det samme prinsippet gjelder uansett hvor du plasserer capoen.
Flytt capoen til 3. bånd, og akkordformene for G, C og D blir til akkordene Bb, Eb og F. Men hvis du vil spille denne akkordprogresjonen i tonearten Bb uten capo, må du spille akkordene Bb, Eb og F, som introduserer noen akkorder som ikke er så nybegynnervennlige.
På 5. bånd blir de til akkordene C, F og G.
Forholdet mellom akkordene forblir det samme, men den faktiske tonearten endres med capo-posisjonen din.
Spill akkordprogresjonen I-IV-V med akkordformene for G med capo på andre bånd
La oss starte med et praktisk eksempel. Plasser capoen din på andre bånd og spill akkordformen for akkorden G. Fordi capoen her hever alt med to halve trinn, spiller du faktisk en A akkord. Spill nå akkordformen for C (som blir en D) og akkordformen for D (som blir en E). Du spiller en I-IV-V-progresjon i tonearten A.
Prøv å spille dette mønsteret med en jevn ned-opp-rytme: Spill akkordformen for G (4 slag), formen for C (4 slag), formen for D (4 slag), og tilbake til akkordformen for G (4 slag). Det du faktisk spiller er akkordene A-D-E-A i tonearten A.
Denne akkordprogresjonen spilles i klassikere som “Twist And Shout”, “Wild Thing” og utallige andre hits. Det fine er at fingrene dine gjør det enkle arbeidet mens capoen håndterer transponeringen.
Spill en I-IV-V med akkordformene for C med capo på 3. bånd
Et annet fantastisk alternativ er å bruke akkordformene for C, F og G med capoen på 3. bånd. Akkordformen for C blir Eb, formen for F blir Ab, og formen for G blir Bb. Dette gir deg en I-IV-V-progresjon i tonearten Eb, som har en varm, rik lyd som er perfekt for ballader og emosjonelle sanger.
Fordelen her er at selv om akkorden F vanligvis gir deg problemer, gjør capoen dette gitargrepet enklere å spille. Fingrene dine trenger mindre styrke for å presse ned strengene siden capoen gjør en del av arbeidet. I tillegg gjør den reduserte strengelengden overgangen mellom akkorder enklere og raskere.
Prøv å spille 4 slag på hver akkord: Akkordformen for C, for F og for G, tilbake til C. Med capoen din på tredje bånd har du nettopp spilt en I-IV-V progresjon i Eb uten å anstrenge deg.
Hurtigreferanse
I-IV-V med akkordformer for tonearten G med capo 2. bånd blir til tonearten A:
- G-form = A (I)
- C-form = D (IV)
- D-form = E (V)
I-IV-V med akkordformer for tonearten C med capo 3. bånd blir til tonearten Eb:
- C-form = Eb (I)
- F-form = Ab (IV)
- G-form = Bb (V)
vi-IV-I-V: Lag emosjonelle akkordprogresjoner
Klar til å sjekke ut en annen veldig populær akkordprogresjon?
vi-IV-I-V-mønsteret er din inngang til å spille mange av de populære sangene du hører på radioen. Denne fireakkordsekvensen dukker opp i hundrevis av hitlåter fordi den skaper en perfekt emosjonell sekvens.
Hvorfor dette mønsteret høres så bra ut
Progresjonen vi-IV-I-V fungerer så bra fordi den treffer alle de emosjonelle tonene ørene våre higer etter. Den begynner med mollakkorden vi, som introduserer et element av spenning eller vemodighet. Dette skaper en umiddelbar emosjonell forbindelse med lytterne. Når du går over til IV-akkorden, gir det en følelse av løft eller bevegelse fremover.
Når du kommer til I-akkorden (hovekakkorden i tonearten), gir det en følelse av oppløsning eller ankomst som er dypt tilfredsstillende. Til slutt skaper V-akkorden en “dominant spenning” – en følelse av at den må oppløses tilbake til I-akkorden (tonika), som holder progresjonen i gang. Denne kontinuerlige syklusen av spenning og oppløsning holder lytterne engasjerte og følelsesmessig investerte.
Det er ingen tilfeldighet at denne progresjonen dukker opp i sanger som Avril Lavignes – “Complicated”, Ed Sheerans “Perfect”, Adeles “Hello”, Totos “Africa” og utallige andre hits.
Det er i hovedsak en musikalsk snarvei til å skape en emosjonell respons.
En variasjon
En annen variant av denne akkordprogresjonen er progresjonen I-V-vi-IV. Her er akkordrekkefølgen lik, men den progresjonen starter på en annen akkord i rekkefølgen.
Denne akkordprogresjonen finner du i Journeys “Don’t Stop Believin'”, U2s “With or Without You”, James Blunts “You’re Beautiful” og massevis av andre sanger.
Videoen under understreker at disse akkordprogresjonene er uhyre populær og at de brukes i utallige store hits:
Nå over til hvordan du kan bruke capo for denne akkordprogresjonen.
Spill vi-IV-I-V med forskjellige capoposisjoner
Hvis du bruker akkordformene for tonearten G med capo på andre bånd, vil vi-IV-I-V være formene til akkordene Em, C, G og D. Det du faktisk spiller er da akkordene F♯m, D, A og E i tonearten A. Denne progresjonen har en lys, oppløftende kvalitet som er perfekt for popsanger. Du kan for eksempel bruke capo i andre bånd for å spille Toto’s “Africa” med G-akkordformene.
For en varmere lyd, prøv akkordformene for tonearten C med capoen din på femte bånd. Progresjonen din vil da være formene til akkordene Am, F, C og G. Med capoen i femte bånd vil du da spille akkordene Dm, Bb, F og C i tonearten F. Dette skaper en rikere, mer intim følelse som er ideell for ballader.
Du vil se at det vil være vesentlig enklere å spille barreakkorden F dur når du har capoen i 5. bånd.
Prøv å spille hver akkord i 2 taktslag, og eksperimenter deretter med forskjellige klimpremønstre. Et ned-ned-opp-opp-ned-opp-mønster gir for eksempel en interessant rytme samtidig som det opprettholder den emosjonelle tiltrekningen til progresjonen.
Hurtigreferanse
vi-IV-I-V med akkordformer for tonearten G med capo 2. bånd blir til tonearten A:
- Em-form = F♯m (vi)
- C-form = D (IV)
- G-form = A (I)
- D-form = E (V)
vi-IV-I-V med akkordformer for tonearten C med capo 5. bånd blir til tonearten F:
- Am-form = Dm (vi)
- F-form = Bb (IV)
- C-form = F (I)
- G-form = C (V)
ii-V-I: Legg til en jazzfølelse i spillet din
ii-V-I-progresjonen er den hemmelige ingrediensen bak jazzlåter og sofistikerte poplåter. Ikke la begrepet “jazz” skremme deg – med en capo blir denne progresjonen overraskende enkel å spille selv for nybegynnere. Dette mønsteret skaper en følelse av driv framover og en oppløsning som umiddelbart høres sofistikert ut.
ii-V-I bruker den andre, femte og første akkorden i en toneart. I tonearten G uten capo vil det være akkordene Am-D-G. Det som gjør denne progresjonen spesiell er hvordan den skaper en sterk dragning mot oppløsningsakkorden (I-akkorden – tonika), noe som gir spillingen din en mer moden, polert lyd.
Utvid repertoaret utover grunnleggende progresjoner
Akkordprogresjonen ii-V-I legger til et lag med harmonisk raffinement som løfter spillingen din. Mønsteret ii-V-I skaper en spenning før den oppløses. Moll-ii-akkorden etablerer en grublende og fordypet stemning, V-akkorden bygger forventning, og I-akkorden gir en tilfredsstillende avslutning.
Det som er bemerkelsesverdig er hvordan denne tilsynelatende komplekse progresjonen blir fullstendig tilgjengelig med en capo. I stedet for å slite med barreakkorder eller ukjente grep, kan du bruke de samme enkle grepene du allerede kjenner.
Slik spiller du ii-V-I med en capo på 4. bånd
Plasser capoen på 4. bånd og bruk akkordformene Am, D og G (tonearten G). Fordi capoen nå hever alt med fire halve trinn, spiller du faktisk C#m, F# og B i tonearten B. Denne progresjonen, med disse akkordene, har en lys, jazzaktig kvalitet som er perfekt for sofistikerte jazz- eller popsanger.
Prøv å spille hver akkord i 4 taktslag. Start med Am-formen (din faktiske C#m), flytt til D-formen (din faktiske F#) og gå videre til G-formen (din faktiske B). Dette skaper en jevn harmonisk bevegelse som høres mye mer kompleks ut enn de enkle fingerposisjonene du bruker.
Tillagt septim for jazzaktig følelse
For en enda mer jazzaktig følelse, prøv å legge til en septim til hver akkord. Med capoen din på 4. bånd, spill Am7-formen (C#m7), D7-formen (F#7) og Gmaj7-formen (Bmaj7). Selv med disse enkle grepene, vil du kunne lage rike jazzharmonier uten de kompliserte gitargrepene som vanligvis forbindes med jazz.
Hurtigreferanse
ii-V-I med akkordformer for tonearten G med capo 4. bånd blir til tonearten A:
- Am-form = C#m (ii)
- D-form = F# (V)
- G-form = B (I)
ii-V-I med akkordformer for tonearten G – med tillagt septim – med capo 4. bånd blir til tonearten A:
- Am7-form = C#m7 (ii)
- D7-form = F#7 (V)
- Gmaj7-form = Bmaj7 (I)
Velg riktig capo-posisjon for stemmen din
En av de største fordelene med å bruke en capo er at du kan finne den perfekte tonearten for stemmen ditt. Mange nybegynnere sliter fordi de er tvunget til å synge i tonearter bestemt av akkordene de kan spille på gitar, ikke toneartene som passer stemmen deres. En capo eliminerer dette problemet fullstendig.
Hvis en sang føles for høy eller anstrengt når du synger den, flytter du ganske enkelt capoen ned et bånd eller to mens du beholder de samme akkordformene. Omvendt, hvis en sang er tonet for lavt i forhold til registeret ditt, vil det å flytte capoen opp heve tonearten. Denne fleksibiliteten lar deg finne din optimale vokal uten å lære kompliserte akkorder.
Slik tilpasser du capoposisjon til tonearten i en sang
Når du vil spille med på en sang, må du tilpasse capoposisjonen med den opprinnelige tonearten. Først må du finne ut hvilken toneart sangen er i (du kan ofte finne denne informasjonen på nettet). Deretter bestemmer du hvilke akkordformer du vil bruke – vanligvis fungerer akkordfromene for G eller C best for nybegynnere.
Hvis du bruker G formene og sangen er i tonearten A, plasserer du capoen på andre bånd. Hvis sangen er i tonearten B, plasserer du den på fjerde bånd.
Hvis du bruker akkordformen for C og sangen er i tonearten D, bruker du capo i 2. bånd. For tonearten E bruker du capo i 4. bånd.
Formelen er enkel: tell antall halvsteg mellom formens toneart og måltonearten for å finne capoposisjonen din.
Sjekk ut denne oversikten over romertallsbenevning for akkorder i ulike tonearter for å finne fram til hvilket bånd du skal plassere capoen i forhold til tonearten du vil spille.
Denne tilnærmingen lar deg spille med på hvilken som helst sang i hvilken som helst toneart uten å lære nye akkorder. Det er som å ha en transponeringsknapp som umiddelbart tilpasser gitaren din til musikken du vil spille.
Neste Steg
Når du har mestret disse tre grunnleggende progresjonene med capoen din, har du åpnet en verden av musikalske muligheter.
Neste trinn er å begynne å kombinere disse mønstrene for å lage dine egne sanger. Prøv å starte med et vers ved å bruke I-IV-V. Bruk deretter vi-IV-I-V til refrenget. Prøv så å innlemme ii-V-I i mellomspillet.
Denne tilnærmingen gjenspeiler hvordan mange hitlåter er strukturert og er en god øvelse for å lage egne sanger som låter bra.
Før du vet ordet av det så låter du som en proff på gitar.