Den dempede lyden du hører i tunge riff
Har du hørt introriffet til Metallicas “Enter Sandman” og lurt på hvordan gitaristen får den tette, nesten bankende lyden mellom de klare tonene? Eller har du lagt merke til hvordan Nirvanas “Smells Like Teen Spirit” delvis lyder grumsete og kompakt, man samtidig så presis?
Det du hører er palm muting.
Og eksemplene er mange. Green Day bruker palm muting i “Basket Case,” med raske og konstante slag på powerakkorder. Mens AC/DCs “Back in Black” spiller på kontrasten mellom harde, åpne akkorder og dempede toner.
I denne guiden lærer du hva palm muting egentlig er, og hvordan du bygger opp teknikken fra bunnen av.
Slik lyder palm muting – og slik gjør du det
Palm muting utføres ved å la kanten av klimprehånden på lillefingersiden hvile lett på strengene, rett ved broen på gitaren. Det er kanten av hånden, og ikke midten av håndflaten, som skal ha kontakt med strengene.
Lydmessig gir dette mer kompakte toner som dempes raskere, enn når du spiller åpne strenger. I stedet for at tonen ringer fritt, stopper den nesten med en gang. Teknikken fremhever plekteranslaget, slik at hver tone får en tydelig, kompakt karakter, nesten som et lite trommeslag på hver streng.
Tenk på forskjellen mellom å spille en åpen E-streng og å gjøre det samme med hånden hvilende på strengene ved broen. Den åpne strengen klinger klart. Den palm mutede versjonen gir en kort, dempet lyd der du fortsatt hører tonehøyden, men uten klangen som henger igjen etterpå. I “Enter Sandman” riffet er det nettopp denne kombinasjonen av demping og tydelighet som skaper det tette, bankende drivet mellom de åpne tonene.
Akkurat passe trykk på strengene
Trykket skal være lett nok til at strengen fortsatt kan vibrere litt, men fast nok til å kutte resonansen.
- For hardt trykk, og tonen forsvinner helt.
- For løst, og du får nesten ingen demping i det hele tatt.
Hva palm muting gjør for låten
Palm muting handler om kontroll.
Du bestemmer:
- hvor lenge en tone skal ringe ut
- hvor mye trykk riffet skal ha
- og hvor mye plass gitaren skal ta i låten.
Den dempede lyden gir et rytmisk driv fordi hver klimpring blir tydeligere. Det er dette som skaper det stramme drivet i rock og metal, i stedet for at akkordene flyter sammen til en klang.
Den virkelige styrken kommer i kontrasten. Vers med palm mutede akkorder som brytes opp av åpne refreng, med akkorder som ringer ut, gjør at refrenget til å føles mye fyldigere. The Clash bruker dette i “Should I Stay or Should I Go”, og Nirvana gjør det samme i “Smells Like Teen Spirit”, der de dempede versene eksploderer inn i åpne refreng.
Når du mestrer palm muting, har du et verktøy for å skape dynamikk i musikken, ikke bare en effekt.
Slik plasserer du hånden riktig
Følg disse stegene i rekkefølge, så finner du riktig teknikk ganske raskt:
- Legg kanten av klimprehånden din, på lillefingersiden, ned på strengene rett ved broen, akkurat der strengene forlater brostykket.
- Bruk et lett trykk, ikke press for hardt. Tanken er å dempe strengene, ikke å stoppe dem fra å ringe ut helt.
- La hånden hvile i kontakt med strengene mens plekteret beveger seg fritt fra håndleddet, uavhengig av at kanten på hånden hviler på strengene.
- Spill noen rolige, jevne slag på den tykkeste strengen og lytt. Du vil høre en kort, tydelig tone, ikke en helt stum lyd.
- Juster kanten litt mot, eller fra broen til du finner riktig lyd, der tonehøyden fortsatt er hørbar men klangen kuttes raskt.
- Hvis tonen ringer ut for fritt, flytter du hånden litt lenger inn på strengene. Hvis den blir helt kvalt, flytter du den nærmere broen igjen.
- Legg eventuelt fingrene på grepshånden lett mot nabostrengene for å dempe uønsket resonans i tillegg.
Legg merke til at for mye trykk kan kvele tonen helt. Målet er kontroll, ikke å presse strengen så hardt du kan.
Fem feil som ødelegger den dempede lyden
De fleste problemer med palm muting oppstår med litt rufsete teknikk. Et par små justeringer kan løse dette.
- For hardt trykk – Håndkanten presser strengen så mye at tonen dør helt og du får en klikkete, toneløs lyd.
- Løsning: La hånden hvile litt mer, og ikke press for hardt. Du skal fortsatt høre tonen.
- Feil plassering – Mange legger hånden for langt inn på strengene fordi det føles behagelig, og får en dump, utydelig lyd i stedet for et tydelig slag.
- Løsning: Flytt hånden helt inn mot broen og jobb deg gradvis fremover derfra.
- Plassering for langt bak på broen – Da demper hånden nesten ingenting av klangen, fordi den treffer feil del av strengen.
- Løsning: Finn sonen rett foran broen og plasser hånden der.
- Ujevnt trykk fra slag til slag – Noen anslag blir nesten åpne, andre helt kvalt, og riffet mister driv.
- Løsning: Øv sakte med metronom og fokuser på å holde samme trykk hele tiden.
- Anspent håndledd – En stiv underarm gir hakkete anslag og vil gjøre at du blir utslitt fort.
- Løsning: La håndkanten være et rolig anker på broen mens klimprebevegelsen kommer fra et avslappet håndledd.
Fem øvelser som bygger opp teknikken steg for steg
Start enkelt, og legg til kompleksitet etter hvert som hånden finner riktig trykk automatisk.
- Rene slag på den tykke E-strengen. Legg hånden i riktig posisjon, og spill jevne nedoverslag på strengen med et metronom på rundt 80 BPM. Fokuser kun på at hvert anslag høres likt ut, ikke på tempoet.
- Åtte dempede og ett åpent slag. Spill åtte dempede anslag, løft så hånden akkurat idet du treffer det niende anslaget slik at den tonen ringer ut åpent. Dette trener kontrasten mellom en dempet og en åpen streng, som er selve poenget med teknikken.
- E5 i jevne åttendedeler. Plasser grepet for powerakkorden E5 og spill den som stødige, dempede åttendedeler. Hold trykket konstant gjennom hele takten, ikke bare på de første slagene.
- Bytt mellom powerakkordene E5 og A5. Behold samme jevne puls, men bytt akkord hver andre takt. Klimprehånden skal bli liggende i samme posisjon på broen mens grepshånden gjør jobben med å bytte grep.
- “Smells Like Teen Spirit”-riffet. Øv på den velkjente overgangen fra et dempet vers til åpne akkorder i refrenget. Dette er et konkret eksempel mange kjenner igjen, og det tvinger deg til å slippe opp presset på strengene med klimprehånden akkurat idet lyden skal åpne seg.
Gjør hver øvelse i minst et par minutter før du går videre, og senk tempoet hver gang en overgang ikke låter som den skal. Riktig trykk og timing må være på plass før du øker tempoet. Når disse fem øvelsene sitter, har du lagt grunnlaget for det mestre palm muting som du har hørt det i rock og metal.
Sjangere hvor du finner palm muting
Metal er er palm muting’ens vugge. Tunge, chuggende riff med distortion er nesten umulig uten det. Metallicas “Master of Puppets” er et godt eksempel på hvor mye driv teknikken kan gi til en låt. Samme bands “Enter Sandman” bygger hele introriffet på tett, dempet plukking mellom åpne toner.
I rock generelt handler det ofte om kontrast. Bryan Adams bruker palm muting i introriffet til “Summer of ’69” for å holde det stramt før akkordene åpner seg i refrenget.
Punk låner mye av det samme, men med raskere åttendedels- eller sekstendedelsmønstre og lettere trykk, slik at trykket i anslagene kan utføres selv i et høyt tempo.
Country og bluegrass bruker teknikken mer sparsomt, med korte, dempede bassanslag, mens andre strenger får ringe fritt.
Kom i gang med å øve
Palm muting handler om kanten av høyrehånden hvilende lett mot strengene rett foran broen for å produsere den korte, dempede lyden. Riktig trykk kommer med tiden. De fleste nybegynnere strammer for hardt de første ukene, og det er helt normalt.
Start med E5 og A5 i sakte tempo, og jobb deg deretter opp i tempo. Ti minutter daglig gir mer fremgang enn en time en gang i uken.
Gi det noen uker, og du vil høre forskjellen selv ganske raskt.