Her går vi raskt gjennom navnet på tonene på gitar. Disse navnene er nyttige å kunne når man skal spille enkelttoner.
Først vil vi gå raskt igjennom tonene vi har i vestlig musikk og fortegnene på disse. Er du kun ute etter å vite navnene på de forskjellige tonene kan du hoppe rett til navneoversikten på tonene.
Innhold
Kort om toner
En tone er en lyd med en enkelt, gitt frekvens.
På gitaren spiller man enkelttoner ved å spille en og en streng. Ved å presse ned en streng i forskjellige bånd og spille strengen, så vil man spille forskjellige toner. Det er mulig å spille samme tone flere ulike steder på gitaren.
En detaljert gjennomgang av hvordan man spiller toner på gitar er utenfor denne artikkelens omfang. Men sjekk gjerne artikkelen om hvordan man kan spille toner på gitar for en innføring.
12 toner i vestlig musikk
I vestlig musikk har vi 12 toner.
Først har vi 7 stamtoner:
- A
- B
- C
- D
- E
- F
- G
Disse uttales rett og slett med navnet sitt. A uttales “A,” B uttales “B” osv.
De sju stamtonene tilsvarer de tonene som C dur skalaen består av. Denne skalaen består nemlig av tonene C, D, E, F, G, A, B.
Nå er det riktignok sånn at i Norge er det fra gammelt av vanlig å bruke H istedenfor B. Men vi velger å bruke B som de fleste andre gjør. Det gjør det lettere å snakke musikk med musikere fra andre land.
Heltonetrinn og halvtonetrinn
Disse sju stamtonene danner en diatonisk skala. En diatonisk skala er en skala med fem heltonetrinn og to halvtonetrinn.
Det er altså et helt tonetrinn mellom alle disse tonene bortsett fra mellom tonene B – C og E – F. Mellom disse tonene er det kun et halvtonetrinn.
“#” og “b”
Mellom de stamtonene der det er et heltonetrinn, plasseres det ytterligere en tone i vestlig musikk. Det er altså ytterligere 5 toner.
Vi har da de 12 tonene:
A – A# – B – C – C# – D – D# – E – F – F# – G – G#
eller
A – Bb – B – C – Db – D – Eb – E – F – Gb – G – Ab
“#” betyr at man hever tonen et halvt trinn.
Hever man for eksempel tonen D et halvt trinn får man tonen D#.
På samme måte betyr “b” at man senker en tone med et halvt trinn.
Senker man tonen E med et halvt trinn får man tonen “Eb.”
Tonen “D#” og “Eb” er altså den samme tonen. Men den får ulik benevning alt ettersom en tone er hevet eller senket.
Navn på tonene på norsk
Stamtonene vet vi at uttales rett fram. C uttales “C” osv.
Toner med “#” uttales på norsk med endingen “-iss.” C# uttales for eksempel “Ciss.”
Toner med “b” uttales med endingen “-ess” eller “-ss,” alt ettersom hva som blir naturlig uttale. Db uttales for eksempel “Dess.”
Oversikt – Navn på alle tonene
Tar vi for oss hver enkelt tone får vi:
- A – uttales “A”
- B – uttales “B”
- C – uttales “C”
- D – uttales “D”
- E – uttales “E”
- F – uttales “F”
- G – uttales “G”
- A# – uttales “Aiss”
- C# – uttales “Ciss”
- D# – uttales “Diss”
- F# – uttales “Fiss”
- G# – uttales “Giss”
- Bb – uttales “Bess”
- Db – uttales “Dess”
- Eb – uttales “Ess”
- Gb – uttales “Gess”
- Ab – uttales “Ass”
Som nevnt tidligere er det i Norge vanlig å bruke “H” for tonen B. Og istedenfor å bruke “Bb” som i andre land, så skriver og uttaler man heller denne tonen som “B.” Dette kan det lett bli forvirring av. Så vi velger å bruke B istedenfor H som musikere i de fleste andre land gjør.