Metallicas 6 beste gitarsoloer

Her ser vi på Metallicas kanskje beste gitarsoloer. Det er ingen tvil om at Kirk Hammett har levert noen magiske soloer.

Det er selvsagt subjektivt hvilken av Metallicas gitarsoloer som er den aller beste. Her vil fansen være uenige. Men vi har allikevel laget en liste over Metallicas beste soloer.

Her er listen over gitarsoloer:

6. “Creeping Death”

“Creeping Death” er fra Metallicas andre studioalbum – “Ride the Lightning” som bli gitt ut i 1984.

Soloen i “Creeping Death” er et eksempel på Metallicas tidlige thrash metal røtter. Den leverer nådeløs energi og teknisk finesse.

Sangen forteller den bibelske historien om livet til Moses og den 10. landeplagen i Egypt – nemlig det at alle førstefødte barn dør. Samtidig bryter Kirk Hammetts solo inn med en brennende intensitet, og speiler godt den apokalyptiske fortellingen.

Det ene riffet i sangen skrev Kirk Hammett da han var 16 år gammel.

Bruken av skalaer, spesielt E moll skala og moll pentaton skala, er med på å skape en mørk og truende atmosfære. Soloen spilles med en skarphet og aggressivitet preget av raske hammer-ons, pull-offs og “bends” som øker voldsomheten i uttrykket.

5. “Ride the Lightning”

“Ride the Lightning” er fra albumet med samme navn.

Gitarsoloen i “Ride the Lightning” er perfekt balansert mellom teknisk råskap og herlig historiefortelling. Den er et godt eksempel på hvordan Metallica kombinerer det å fortelle en historie med følelser og musikalsk finesse.

Soloen starter i et forrykende tempo som umiddelbart formidler en følelse av frykt og panikk, og speiler sangens tema med hovedpersonens frykt for å bli henrettet.

Hammetts teknikk skinner virkelig gjennom denne soloen. Han blander sømløst melodiske partier med raskt gitarspill med hammer-on, pull-offs og kompliserte skala “runs.” Overgangene mellom de forskjellige elementene føles naturlige. Og lytteren holdes engasjert samtidig som intensiteten i sangen opprettholdes.

Soloen løftes fram av at James Hetfield og Lars Ulrichs skaper et solid fundament av rytme som lar soloen tre fram for alt det den er verdt, med en enorm energi.

4. “Fade to Black”

“Fade to Black” er fra albumet – “Ride the Lightning.”

Soloen i “Fade to Black” er et høydepunkt i Metallicas tidlige materiale. Hammetts solo starter med en sørgmodig melodi som tar med lytteren inn i et følelsesladet parti i denne sangen som tar for seg depresjon og håpløshet.

“Emptiness is filling me – To the point of agony”

Den andre halvdelen av soloen introduserer så diverse “runs” som bygger opp til et formidabelt klimaks. Perfekt for å formidle en følelse av desperasjon og lengsel. Kontrasten mellom den sørgmodige melodien og den aggressive finalen smelter sammen den følelsesmessige reisen gjennom sangen.

Derfor er “Fade to Black” fortsatt en favoritt blant fansen, mange år etter utgivelsen.

3. “The Unforgiven”

“The Unforgiven” ble gitt ut på Metllicas femte album – “Metallica” – også kjent som “The Black Album.” Dette albumet ble gitt ut i 1991.

“The Unforgiven” skiller seg ut som et av Metallicas mest emosjonelle og melodiøse verk. Hammett gjenspeiler i soloen sangens tema om en intern kamp og søken etter sin identitet på en gripende måte. Mange setter da også denne gitarsoloen som deres favoritt fra Metallica.

I motsetning til i deres mer “heavy” sanger er denne sangen og gitarsoloen basert på det melodiske.

Hammett begynner soloen langsomt. Han fremkaller en sørgmodig følelse ved sin forsiktig bruk av “vibrato,” samt “bends.” Etter hvert som soloen skrider frem blir den mer komplisert. Lengre “runs” bringer fram en følelse av indre uro.

Soloen i “The Unforgiven” er et strålende eksempel på teknisk råskap balansert med en fantastisk historiefortelling. Fra første tone tar den deg med på en historie som tar for seg isolasjon, en intern kamp, og søken etter egen identitet.

2. “Master of Puppets”

“Master of Puppets” er fra albumet med samme navn som ble utgitt i 1986.

Sangen “Master of Puppets” er et godt eksempel på hvor teknisk dyktige og samtidig emosjonelle Metallica er. Hammetts gitarsolo fungerer som en sentral del av denne sangen og gir liv til det skiftet mellom kaos og kontroll ved narkotikamisbruk som sangen tar for seg.

Selve soloen starter flytende og melodisk. Deretter skifter den mellom langsomme sekvenser og raske partier det lukter svidd av. Og Hammett gjør dette helt sømløst.

Helt til slutt kulminerer soloen i et herlig klimaks som på en god måte gjenspeiler sangens nådeløse energi. Hele tiden med en intrikat balanse mellom melodi og teknisk briljans.

1. “One”

“One” er en sang fra Metallicas fjerde studioalbum – “And Justice for All” som ble utgitt i 1988.

Selve gitarsoloen er et mesterverk av følelser og teknalitet. Kirk Hammet starter soloen langsomt og forsiktig med en sørgmodig melodi. Bruken av “bends” og “vibrato” fremkaller en følelse av angst, og fanger godt sangens tema som skildrer en skadet soldat i første verdenskrig.

Etter hvert som soloen skrider frem eskalerer Hammett sømløst intensiteten i gitarsoloen. Han introduserer raskt gitarspill med “alternate pickings”, “tapping” og pull-offs i gitarspillet.

Den siste halvdelen av soloen eksploderer med voldsom fart og aggresjon. Det står bra til sangens etter hvert tunge rytmer.

Totalt sett er gitarsoloen i “One” både stemningsfull og teknisk briljant. Det gjør den til en av Metallicas mest ikoniske sanger. Derfor havner den også på topp på vår liste over Metallica gitarsoloer.

Legendariske gitarsoloer

Det er ingen tvil om at Metallica har noen fantastiske gitarsoloer. Kirk Hammet leverer fantastiske prestasjoner i disse sangene. Hans tekniske råskap og samtidig herlige historiefortelling gjør mange av hans gitarsoloer legendariske.